Bergens Tidende.
Publisert: 24. jun. 2005, 06:00

Hun er omgitt av vesker som nesten ser ut som skulpturer.
Utenfor dupper båtene, det glitrer ikke på fjorden i dag, men inne i verkstedet
skinner det i kromlær, sel- og slangeskinn.




PYTON: Å lage vesker krever i ny og ne en pytonslange.
Aud Lavik har en under disken som er garvet og klar for veskegarnityr.
FOTO: VEGAR VALDE


- Jeg visste at det var dette jeg skulle drive med fra jeg var liten.
På Hellen skole stilte jeg meg først i køen i håndarbeidstimene og var veldig ivrig.
Kunsthåndverker Aud Lavik ler over rullene med skinn og lær
som ligger på disken inne på verkstedet hennes på Verftet.

I bakgrunnen står den gamle industrisymaskinen som gjorde at Aud gikk over fra å veve
til å arbeide i lær. Nå har hun hatt verksted på Verftet i 20 år,
ti av dem på kaien med fantastisk utsikt til sjøen, Hurtigruten og båtene
som hører til her nede.

Siden syttitallet
- Kor ti' den skal være? Jo torsdag, fredag, lørdag, sier hun inn i mobiltelefonen.
Folk ringer og spør om det årlige kunsthåndverkmarkedet nede på Vågsallmenningen
som hun er med på å arrangere i år.
I tjue år har kunsthåndverkerne holdt marked.
Aud tar frem papirene sine og finner ut at det er hele 56 utstillere denne gangen,
mer enn noen gang.

Det var på syttitallet at kunsthåndverket for alvor kom på moten.
- Du husker sikkert 70-tallsboomen med vevete Sigrun Berg-sjal, spør hun og slår ut med armene.
Det var den gang Aud vevde og hadde verksted på Stord
sammen med kollega Åse Ljones, som den gangen drev med brodering.
Etter vevingen laget Aud belter og hatter, for så å gå over til å sy herrevester.
Men siden hun ikke kunne se for seg en tilværelse med herrevester, måtte hun finne nye
utfordringer med skinnet.

Realist
Veskene hun lager i dag har talende navn som "hjerterom", "bønnerom" og "dråpe",
og ser ut som skulpturer.
Noen ganger pynter hun med slangeskinn. Hun drar en pytonslange opp på disken.
En garvet og klar pyton som kommer fra Danmark.

- Jeg kunne ikke vært kunstner, det hadde blitt for usikkert for meg.
Jeg kunne ikke ha ofret meg så mye, sier Aud, som karakteriser seg selv som realist.
Hun tjener sine egne penger ved å bruke seg selv og sine egne ideer,
og synes det er veldig tilfredsstillende.

- Stemningene svinger hele tiden, og en vet jo aldri hva som skjer,
men jeg er sikker på at jeg skal klare meg, uansett, slår hun fast.
Hun har sine faste kunder, og deltar på de store kunsthåndverkmarkedene i Oslo, Risør og Bergen.
Pluss noen messer rundt omkring.

Stavangerdamer liker sel.
- Vet du, i Stavanger selger jeg ting med selskinn. Akkurat det går ikke så bra her i Bergen,
men stavangerdamene liker det. Og denne her, sier hun, og holder frem en veske
som er veldig stram i formen, - den må du ha kåpe og gå på byen med.
Mens denne derimot, kunne jeg ha brukt selv. Hun plukker frem en riktig brukervennlig,
solid veske.

Aud Lavik synes ikke det er ensomt å jobbe alene i verkstedet.
- Jeg liker å være alene. Dessuten er det flere verksteder her nede, vi spiser lunsj sammen,
og med en gang det er fint vær, er det fullt på kaien her.
Blir jeg trøtt, tar jeg frem en madrass og legger meg på gulvet.
Siden vi har yogaskole her på huset, har alle gått på yogakurs og lært avspenningsteknikker,
ler kunsthåndverkeren som er klar til å trekke ut på Vågsallmenningen noen dager.

Trude Haug